Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

helbred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heilbrigði, av heill ‘frisk, uskadd’ og brigði; beslektet med bragð

Betydning og bruk

Eksempel

ha en god helbred

helbrede

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk igjen;

Eksempel

de ble helbredet fra tuberkulose;
sykdommen kan helbredes