Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hek; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. akterste, øverste del av et fartøy;
    bakerste del på bil
    Eksempel
    • hekken på bilen har fått en skade

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

levende hegn

Betydning og bruk

gjerde i form av plantet hekk;
Sjå: hegn

liguster

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ligustrum

Betydning og bruk

busk med hvite blomster og svarte steinfrukter av slekta Ligustrum i oljetrefamilien, som ofte blir brukt til hekk

bueform, bogeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som en bue (1, 1)
Eksempel
  • en hekk i bueform

hekkaggregat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

aggregat (3) plassert helt akterut i båt;

beklippe

verb

Uttale

beklipˊpe

Opphav

av klippe (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beklippe en hekk
  2. Eksempel
    • beklippe et manuskript

granhekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hekk (1, 1) av gran

hekkeløp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hekk (1

Betydning og bruk

  1. baneløp i friidrett med hekk (1, 2) som hinder
  2. hesteløp med naturlige eller kunstige hekker som hindre