Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

mengde som heises på én gang ved lasting og lossing

substantiv hankjønn

av lavtysk hei, heis(s)a interjeksjon og trolig av fransk çà ‘her, hit’, av hei (; av eldre heisa ‘hei sann’

tur der en slår seg løs, fester og rangler