Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
gravere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
beslektet
med
grave
(
2
II)
Betydning og bruk
risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre
eller lignende
)
Eksempel
gravere
initialer på sølvbestikket
;
gravere
inn navn i ringen
Artikkelside
graver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
Eksempel
være ansatt som graver
brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving
i ord som
grøftegraver
gullgraver
Artikkelside
inngravere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
risse inn
;
gravere
Eksempel
inngravere initialene sine
brukt som
adjektiv
en ring med inngraverte initialer
Artikkelside
gravør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gravere
Betydning og bruk
håndverker som
graverer
Artikkelside
gravyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
beslektet
med
gravere
Betydning og bruk
gravert plate
Artikkelside
gravering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gravere
Eksempel
gravering av dørskilt
gravert tegning, skrift eller lignende
Eksempel
en sølvskje med gravering
Artikkelside
graverende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gravis
‘tung’
;
av
foreldet
gravere
‘tynge, besvære’
Betydning og bruk
alvorlig, grov
Eksempel
graverende
beskyldninger
;
det ble avdekket en rekke
graverende
feil
Artikkelside
gravstikke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
gravstikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Grabstichel
Betydning og bruk
verktøy av stål til å
gravere
med
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
etse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
ätzen
Betydning og bruk
la tære eller oppløse
Eksempel
etse bort kobberet med syre
tære
(1)
,
oppløse
(2)
Eksempel
væsken
etset
bort belegget
;
syren
etset
seg ned i platen
brukt som adjektiv
etsende væske
få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre
;
gravere
;
jamfør
etsning
(1)
Eksempel
etse
navnet sitt inn i en kopperplate
i overført betydning
: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Eksempel
ordene
etset
seg inn i henne
;
episoden
etset
seg fast
Artikkelside