Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

gjemme 2, gjømme

verb

Opphav

norrønt geyma, av gaum(r) ‘akt, oppmerksomhet’, egentlig ‘gi akt på, bevare’

Betydning og bruk

  1. ta vare på
    Eksempel
    • gjemme på hevntanker
  2. Eksempel
    • husker du hvor vi gjemte nøkkelen?
    • gjemme seg
    • romme
      • dette skapet gjemmer på litt av hvert
Artikkelside

hulrom, holrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tomt rom inni noe
Eksempel
  • narkotikaen var gjemt i et hulrom i veggen
Artikkelside

jo 3

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å bekrefte det positive innholdet i et nektende spørsmål
    Eksempel
    • det er vel ikke du som bestemmer det? Jo, det er det;
    • er du ikke enig? Jo da;
    • er ikke du trønder? Jo, det er jeg
  2. brukt for å uttrykke en beslutning på tross av et forbud
    Eksempel
    • ikke gjør det! Jo, jeg vil
  3. brukt for å tilbakekalle en tidligere nektelse
    Eksempel
    • jeg kan ikke finne boka. Jo, her er den
  4. brukt som svarord på spørsmål som er formet positivt
    Eksempel
    • du kan sikkert hjelpe oss? Jo, det kan jeg alltids;
    • hvor har du gjemt den? Jo, her skal du se;
    • hvorfor fortalte du det? Jo, nå skal du høre
  5. brukt som innledningsord for å slå fast noe
    Eksempel
    • jo, hun fortjener kongepokalen
  6. brukt som ironisk bekreftelse av et utsagn
    Eksempel
    • jo, du er meg en fin en;
    • du sier at han ikke drikker. Jo, det kan du tro
Artikkelside

tampen brenner

Betydning og bruk

(fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt;
Se: tamp
Artikkelside

harve 2

verb

Betydning og bruk

fiske (i ferskvann) med stor krok gjemt av meitemark
Artikkelside

bakenforliggende, bakaforliggende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger bakenfor noe annet
    Eksempel
    • huset og den bakenforliggende gata
  2. i overført betydning: som er gjemt, men betydningsfull
    Eksempel
    • en bakenforliggende diagnose;
    • ha en bakenforliggende agenda
Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. enden av et tau eller en kjetting
    Eksempel
    • holde i tampen
  2. i sammensetninger
    Eksempel
    • råtamp, bondetamp – fæl, rå kar

Faste uttrykk

  • gi tamp
    juling, slag (av en tauende)
  • på tampen av
    på slutten av (året, uka)
  • tampen brenner
    (fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

glemme 2, glømme 2

verb

Opphav

norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, egentlig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'

Betydning og bruk

  1. ikke huske, tape av minne
    Eksempel
    • det skal jeg aldri glemme deg for;
    • har du glemt meg?
    • jeg glemmer det aldri;
    • glemme morsmålet sitt;
    • glemme tid og sted;
    • jeg har glemt hva han heter
  2. legge igjen
    Eksempel
    • glemme boka hjemme;
    • glemme paraplyen, hanskene
  3. Eksempel
    • glemme å slokke lyset;
    • glemme pliktene sine
  4. ikke bry seg om, ikke tenke på
    Eksempel
    • gjemt er ikke glemt;
    • det kan du bare glemme – det lar seg ikke gjøre;
    • glem det!
    • glemme gammel urett
    • ikke ta hensyn til
      • du glemmer hvem du taler til
  5. refleksivt:

Faste uttrykk

  • glemme seg selv
    være uselvisk, ikke tenke på egen fordel
  • glemme seg
    gjøre noe uten å tenke, forløpe seg
Artikkelside

bortgjemt, bortgjømt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjemme (2 og bort

Betydning og bruk

  1. gjemt bort
    Eksempel
    • bortgjemt tyvegods
  2. Eksempel
    • et bortgjemt sted
Artikkelside