Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

garrotte

substantiv hankjønn

Uttale

garåtˊte

Opphav

fra spansk ‘stav, stang’ (som var brukt til å stramme en snor rundt halsen)

Betydning og bruk

om eldre forhold: bøyle av jern som dødsdømte ble kvalt med

garrottere

verb

Betydning og bruk

avrette med garrotte