Bokmålsordboka
garrotte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en garrotte | garrotten | garrotter | garrottene |
Uttale
garåtˊteOpphav
fra spansk ‘stav, stang’ (som var brukt til å stramme en snor rundt halsen)Betydning og bruk
om eldre forhold: bøyle av jern som dødsdømte ble kvalt med