Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

fyrste

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Betydning og bruk

  1. monarkisk statsoverhode, nå særlig i visse mindre land
    Eksempel
    • fyrsten av Liechtenstein
  2. medlem av kongehus eller høyadel i visse land

Faste uttrykk

  • leve som fyrster
    leve i luksus
  • mørkets fyrste
    djevelen

leve som fyrster

Betydning og bruk

leve i luksus;
Sjå: fyrste

morganatisk ekteskap

Betydning og bruk

ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd;

mørkets fyrste

Betydning og bruk

djevelen;
Sjå: fyrste, mørke

bestige tronen

Betydning og bruk

overta som regjerende fyrste;

storhertug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fyrste med rang mellom konge og hertug
Eksempel
  • storhertugen av Luxemburg

raja

substantiv hankjønn

Uttale

raˊja; radˊsja

Opphav

fra hindi; beslektet med latin rex

Betydning og bruk

mest om eldre forhold: indisk fyrste;
jamfør maharaja

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

livgarde

substantiv hankjønn

Opphav

av liv og garde (1

Betydning og bruk

sikkerhets- eller æresvakt av soldater for en fyrste eller annen framstående person

lakei

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk laquais og spansk lacayo

Betydning og bruk

  1. livrékledd tjener, særlig hos en fyrste
  2. underdanig, servil person;
    Eksempel
    • være diktatorens lakei