Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

funkle

verb

Opphav

fra tysk av Funke ‘gnist’

Betydning og bruk

  1. skinne glimtvis, blusse, stråle
    Eksempel
    • øynene hennes funklet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • funklende stjerner, diamanter
Artikkelside

tindre

verb

Opphav

beslektet med norrønt tendra ‘tenne’

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og glimtende, funkle
    Eksempel
    • stjernene tindrer og funkler
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • tindrende barneøyne;
    • et tindrende smil;
    • tindrende hvit, våken, klar
Artikkelside