Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Betydning og bruk

midtparti på en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl (1);
fronton
bilde eller illustrasjon vendt mot tittelsiden i en bok