Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fremmedgjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Entfremdung, Verfremdung

Betydning og bruk

  1. det å bli eller gjøre fremmed overfor noe;
    følelse av å stå utenfor og være maktesløs i det miljøet en er i
    Eksempel
    • fremmedgjøringen i det moderne industrisamfunnet;
    • menneskets fremmedgjøring;
    • sosial fremmedgjøring
  2. i marxistisk teori: det at mennesket mister kontrollen over resultatene av virksomheten sin og blir fremmed for sine egne produkter
Artikkelside

fremmedgjort

adjektiv

Betydning og bruk

ha mistet den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen;
Artikkelside

fremmedgjøre

verb

Opphav

etter tysk entfremden, verfremden

Betydning og bruk

gjøre fremmed;
ta fra noen den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen;
Eksempel
  • et samfunn som støter ut og fremmedgjør unge mennesker
Artikkelside

fremmedgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fremmedgjørelsen og maktesløsheten overfor offentlige etater
Artikkelside

alienasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside