Avansert søk

2540 treff

Bokmålsordboka 2540 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk (2

Betydning og bruk

  1. romansk språk hovedsakelig brukt i Frankrike og Canada og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Eksempel
    • boka er oversatt fra fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • ta fransk;
    • hun har problemer med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk fransch; beslektet med franker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Frankrike og franskmenn
    Eksempel
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjelder språket og faget fransk (1
    Eksempel
    • et fransk ord;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites

absurditet

substantiv hankjønn

Uttale

absurditeˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

det å være absurd (1);
absurd påstand;
meningsløshet

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noe å gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en pinlig affære;
    • vedlikehold kan bli en dyr affære
  2. Eksempel
    • ha en affære med noen

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn;
    gå til handling
    • hun tok affære og ordnet opp

indiskre, indiskré, indiskret

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin indiscretus

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er ofte indiskré;
  • en indiskré bemerkning

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

fra fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Betydning og bruk

i vitenskap, særlig matematikk: tilnærming (3)
Eksempel
  • formelen gir bare en approksimasjon av den fysiske realiteten

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerantia

Betydning og bruk

  1. evne til å tåle mat, medisiner eller tilsetningsstoffer;
    tåleevne
    Eksempel
    • ha lav toleranse for noe
  2. overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
    Eksempel
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillatt avvik fra en norm
    Eksempel
    • skruer med en toleranse på 1/1000 mm

tolerabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerabilis

Betydning og bruk

som er til å holde ut;

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere