Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

forvalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har oppsyn med eller forvalter noe;
Eksempel
  • den fremste forvalteren av norsk historie
Artikkelside

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fondet ble forvaltet godt;
    • de forvaltet gården i over 200 år
  2. ha tilsyn med;
    ta hånd om
    Eksempel
    • forvalte den kulturelle kapitalen;
    • hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
  • forvalte sitt pund
    • bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    • forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte
Artikkelside

sosialisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (økonomisk og politisk teori om et) samfunnssystem der staten forvalter produksjonsmidlene og fordeler utbyttet
  2. samfunnsordning der en har forsøkt å gjennomføre sosialisme (1);
    klasseløst samfunn uten utbytting (2
Artikkelside

bobestyrer, bubestyrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bestyrer i et bostyre som forvalter et konkursbo eller et dødsbo;
jamfør bo (2, 1)
Artikkelside

materialforvalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forvalter av utstyr
Artikkelside

godsforvalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

fondsforvalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller virksomhet som bestemmer og forvalter porteføljen til et fond (2, 1)
Artikkelside

folketrygdfond

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: statlig fond som forvalter overskudd av folketrygden
Artikkelside

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret
Artikkelside

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen
Artikkelside
Side 1 av 2