Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- ( og rå (

opptre troløst overfor;
svike
Eksempel
- forråde landet sitt;
- bli forrådt av sin egen bror
gjøre kjent;
røpe
Eksempel
- øynene forrådte hennes raseri;
- ikke en mine forrådte hva han tenkte

substantiv intetkjønn

etter kysset som Judas, ifølge Bibelen, forrådte Jesus med

forrædersk handling kamuflert som en vennskapelig handling

substantiv hankjønn

etter navnet til Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus