Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forråde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- ( og rå (

Betydning og bruk

opptre troløst overfor;
svike
Eksempel
- forråde landet sitt;
- bli forrådt av sin egen bror
gjøre kjent;
røpe
Eksempel
- øynene forrådte hennes raseri;
- ikke en mine forrådte hva han tenkte

frelser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som frelser (, særlig brukt om Kristus

Eksempel

dø i troen på sin frelser;
Frelseren som ble forrådt av sine disipler