Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forbryte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- (2 og bryte

Betydning og bruk

miste retten til, ødelegge
Eksempel
  • ha forbrutt sine venners tillit

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjøre noe ulovlig
    • forbryte seg mot norsk lov

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd
  2. bli straffet;
    Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år