Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

flykte

verb

Opphav

fra lavtysk; av flukt

Betydning og bruk

rømme (særlig fra fare)
Eksempel
- flykte fra landet
komme seg unna;
unngå
Eksempel
- flykte fra hverdagen

Artikkelside

sefardisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjeld jøder som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa

Eksempel

sefardiske jøder

Artikkelside

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

person som er etterkommer av den jødiske befolkningen som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa;

til forskjell fra askenas

Artikkelside

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , opprinnelig ‘redsel som skyldes skogguden Pan'

Betydning og bruk

plutselig, sterk og sanseløs redsel;

plutselig redsel og forvirring

Eksempel

bli grepet av panikk;
mengden flyktet i panikk;
det brøt ut panikk om bord

Artikkelside

eksilregjering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjering (2) som har flyktet til eller er formet i utlandet på grunn av de politiske forholdene i hjemlandet;

jamfør eksil

Eksempel

danne eksilregjering;
lederen for eksilregjeringen

Artikkelside

flyktning

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , omdannelse av eldre flyktling etter ord på -ning

Betydning og bruk

person som har flyktet fra hjemlandet sitt;

person som er på flukt

Eksempel

politiske flyktninger

Artikkelside

landflyktig

adjektiv

Betydning og bruk

som er flyktet eller vist bort fra hjemlandet sitt

Eksempel

landflyktige opposisjonelle

Artikkelside