Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

flotte

verb

Faste uttrykk

  • flotte seg
    spandere på seg;
    leve raust;
    briljere (med)
    • flotte seg med dyre konsertbilletter;
    • flotte seg med merkeklær

flott 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flot; trolig beslektet med flyte

Betydning og bruk

flat og jevn mark;
skogløs flate

flottas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som flotter seg

flottør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flotter ‘flyte’

Betydning og bruk

  1. instrument eller gjenstand som flyter på væske og viser eller regulerer mengden
  2. båtformet understell på sjøfly

flotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av fransk flotter ‘flyte’

Betydning og bruk

metode for å skille ut verdifulle mineraler fra malm ved at enkelte finmalte partikler fester seg til luftbobler i vann og flyter til overflaten, mens andre blir liggende igjen på bunnen