Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine

være frampå med

Betydning og bruk

være ute med;
Eksempel
  • være frampå med fintene sine

frampå, frempå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fram, ut på
    Eksempel
    • sette seg frampå lasset
    • brukt som adverb
      • gå lenger frampå
  2. framme på
    Eksempel
    • ligge frampå neset;
    • ligge frampå kanten;
    • ligge frampå gulvet
  3. om tid: utpå (2)
    Eksempel
    • frampå våren

Faste uttrykk

  • holde seg frampå
    være i sentrum; være pågående
  • ligge frampå
    være pågående
  • orde frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • slå frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • sove frampå
    sove litt utover vanlig tid
  • være frampå med
    være ute med
    • være frampå med fintene sine
  • være frampå
    være i teten eller i sentrum;
    stikke seg fram;
    være pågående