Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spirit

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk ‘ånd’, av latin; se spiritus

Betydning og bruk

pågangsmot, gåpåhumør

Eksempel

spillerne manglet spirit;
fighting spirit

fighting spirit

substantiv hankjønn

Uttale

faiˊting spirˊit

Opphav

fra engelsk ‘kjempende ånd’

Betydning og bruk

kampånd, kampvilje, pågangsmot

Eksempel

være kjent for sin fighting spirit