Bokmålsordboka
spirit
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spirit | spiriten | spiriter | spiritene |
Opphav
engelsk ‘ånd’, av latin; se spiritusBetydning og bruk
Eksempel
- spillerne manglet spirit;
- fighting spirit