Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’

Betydning og bruk

Eksempel
  • i favør av hjemmelaget;
  • ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
  • bevis som taler i hans favør

forfordele

verb

Opphav

fra lavtysk vorvordelen, vor ‘bort fra’ og vordelen ‘gi fordel’; betydningen ‘gi mer enn rimelig’ er trolig påvirket av fordel

Betydning og bruk

  1. gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig
    Eksempel
    • det var en skuffelse å bli forfordelt i arveoppgjøret;
    • ikke si at du er krenket og forfordelt
  2. i nyere språkbruk: gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig;
    Eksempel
    • makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne;
    • de ble ofte forfordelt med vedtak i deres favør

favoritt

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk favori ‘foretrukket’; beslektet med favør

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som er best likt
    Eksempel
    • være lærerens favoritt;
    • han er en kakemons, og favoritten er napoleonskake
  2. sannsynlig vinner
    Eksempel
    • stille som klar favoritt i konkurransen

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk; beslektet med ynde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nyte noens gunst;
    • vinne noens gunst;
    • stå i noens gunst
  2. Eksempel
    • si noe til gunst for noen