Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fakte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av lavtysk vacht ‘fekting’

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: bevegelser med hendene eller kroppen;
    ytre vesen;
    Eksempel
    • ord og fakter;
    • gjøre fakter
  2. tilgjort, uekte oppførsel;
    jamfør narrefakte
    Eksempel
    • det er bare fakter

fake, feike

verb

Betydning og bruk

late som;
Eksempel
  • fake orgasme;
  • spilleren faket seg til straffe

narrefakte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør fakte

Betydning og bruk

særlig i flertall: tilgjort oppførsel

gest

substantiv hankjønn

Uttale

gest; sjest

Opphav

gjennom fransk geste, fra latin; samme opprinnelse som gestus

Betydning og bruk

  1. bevegelse med hånd eller arm brukt til å uttrykke tanke eller følelse eller til å understreke en ytring;
  2. symbolsk handling
    Eksempel
    • en vakker gest;
    • det var bare en gest

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber