Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

etsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. teknikk i grafisk kunst der motiv blir utformet på en metalloverflate ved hjelp av syre
  2. motiv framstilt ved etsning (1)

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast