Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12093 treff
Bokmålsordboka
12093
oppslagsord
et
2
II
konjunksjon
Opphav
latin
Betydning og bruk
i latinske
uttrykk
: og, &
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
spise
(
2
II)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
ete
kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
5
V)
Eksempel
jeg eter ikke fisk
;
ja, hun eter kjøtt
;
han eter bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
posten som eter siste del av budsjettet
;
formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
spise om seg
katastrofen eter om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
de åt opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet
;
ilden åt seg oppover terrenget
;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen et forsprang
eller
en ledelse
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg
;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite
;
være
småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte
;
ete uten
bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde
;
enhver
, alle
nyt hver en dag
;
det finnes risiko i hver en sak
;
jeg lyttet til hvert et ord
;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
en
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
samme opphav som
en
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar
eller lignende
Eksempel
ei geit, en katt og et esel
;
et langt, hvitt hus
;
løpe som en gal
;
en ny Ibsen
;
jeg leter etter en lege
Artikkelside
kjølig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
kjøl
(
2
II)
Betydning og bruk
forholdsvis kald
;
sval
(
2
II)
Eksempel
en
kjølig
kveld
;
vi får en kjølig værtype de neste dagene
;
det blir kjøligere utover dagen
i overført betydning:
rolig
(4)
;
likegyldig
(2)
Eksempel
et
kjølig
intellekt
;
få en
kjølig
mottakelse
brukt som adverb
være
kjølig
vurderende
Artikkelside
lykkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har hell med seg
;
som foregår på en god måte
;
heldig
(2)
;
gunstig
Eksempel
den
lykkelige
vinner
;
en
lykkelig
start
som kjenner eller er preget av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Eksempel
lykkelige
mennesker
;
han var
lykkelig
over utfallet
;
leve et langt og
lykkelig
liv
;
jeg kunne ikke vært lykkeligere
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og næringsrik kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
;
de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
grundig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Betydning og bruk
omhyggelig, dyptgående, ordentlig
Eksempel
drøftingene er grundige og reflekterte
;
gjøre et
grundig
forarbeid
;
det kreves
grundig
kjennskap til engelsk
;
ta en grundigere sjekk
brukt som adverb
bli
grundig
lurt
;
gå
grundig
til verks
;
ta
grundig
feil
Artikkelside
smal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Betydning og bruk
med liten utstrekning i bredden
;
trang
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
smal
passasje
;
komme inn på en smalere vei
;
krysse elva der den er på sitt smaleste
spinkel, tynn
Eksempel
være
smal
om livet
som vender seg til et lite publikum
Eksempel
smale bøker
;
han karakteriseres som en smal forfatter
Faste uttrykk
den smale sti
et vanskelig eller strengt regime
en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti
;
hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti
;
han valgte den smale sti som kunstner
en smal sak
noe som er lett å ordne
Artikkelside
langsom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sen
(
3
III
, 1)
;
sakte
(
1
I
, 1)
Eksempel
langsomme
bevegelser
;
det har vært en langsom utvikling
;
framdriften er langsommere enn ventet
brukt som adverb
gå
langsomt
langvarig
;
kjedelig
(1)
,
stusslig
Eksempel
et langsomt arbeid
Artikkelside
1
2
3
…
1210
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1210
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100