Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

epilepsi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘angrep, anfall’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tilstander med kortvarige forstyrrelser av hjernens funksjoner som kan gi anfall med bevisstløshet og kramper
Eksempel
  • få påvist epilepsi;
  • bli operert for epilepsi

fallesyke, fallesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

foreldet betegnelse for epilepsi

epileptisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller skyldes epilepsi
Eksempel
  • epileptiske anfall;
  • epileptiske kramper

epileptiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som lider av epilepsi