Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

emeˊritus

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;

jamfør emerita

pensjonert professor;

substantiv hankjønn

emeˊrita

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;