Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

emalje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk émail; beslektet med smelte (2

Betydning og bruk

  1. blankt, glassaktig materiale til overtrekk på metall
    Eksempel
    • smykker i gull og emalje
  2. hardt overflatelag på tann
    Eksempel
    • fluor styrker emaljen på tennene

skalltent

adjektiv

Betydning og bruk

om hest: som har tenner der emaljen løsner i skall

erodere

verb

Opphav

av latin eks- og rodere ‘gnage’

Betydning og bruk

  1. om vann, is, vind og lignende: tære, oppløse eller bryte ned jordoverflaten og forflytte det oppløste materialet;
    Eksempel
    • sjøvannet har erodert steinen og gravd ut huler
  2. bli oppløst og ført bort av vann, vind, is eller lignende
    Eksempel
    • steinen er i ferd med å erodere bort;
    • kystområder som eroderer
  3. gradvis slite ned tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
    Eksempel
    • emaljen på tennene blir erodert bort
  4. om metall: gradvis slites ned ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende
    Eksempel
    • ubåten eroderer med årene