Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ebonitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin ebenus; av gresk ebenos ‘ibenholt’

Betydning og bruk

hardt brunsvart materiale laget av naturlig eller syntetisk gummi som er vulkanisert

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt

hardgummi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk