Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dune

verb

Opphav

norrønt duna

Betydning og bruk

gi fra seg en kraftig og knakende lyd;
Eksempel
  • det duner og smeller
Artikkelside

dun

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt dúnn

Betydning og bruk

  1. liten og lett fuglefjær
    Eksempel
    • fylle en pute med dun
  2. tynt, mykt hår
    Eksempel
    • antydning til dun på haka
  3. fellesbetegnelse for fint og mykt hår- eller fjærlag
      • som etterledd i ord som
      • myrdun
Artikkelside

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje; dønaˊsje

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

planker, bord eller matter som brukes som underlag eller mellomlag for skipslast for at den skal ligge støtt og ikke bli ødelagt
Artikkelside

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene
Artikkelside