Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

due

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
    Eksempel
    • en flokk med duer;
    • kurre som en due
  2. i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
    til forskell fra hauk (2)
  3. skyteskive som slynges opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
Artikkelside

kurre

verb

Opphav

norrønt kurra, lydord

Betydning og bruk

  1. lage lav, gurglende lyd som duer og orrfugler gjør
  2. snakke med bløt og innsmigrende stemme
    Eksempel
    • de to satt og kurret til hverandre
    1. brukt som adjektiv
      • han er omgitt av kurrende kvinner
Artikkelside

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Betydning og bruk

  1. som holdes som husdyr;
    motsatt vill (1)
    Eksempel
    • tamme kaniner, duer
  2. som tør nærme seg folk;
    motsatt sky (3
    Eksempel
    • en tam rev
  3. fargeløs, lite spennende, flau
    Eksempel
    • tam smak, stemning
Artikkelside

dueslag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Taubenschlag

Betydning og bruk

lite hus til å ha duer i
Eksempel
  • hønsene skal flytte inn i det gamle dueslaget
Artikkelside