Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dublett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

noe det fins to av;
dobbelteksemplar
Eksempel
- ha dublett av et frimerke i samlingen
dobbeltløpet gevær
hybel med to rom og felles kjøkken og bad
Eksempel
- han bodde i dublett og delte bad med én
edelstein som består av to deler som er montert sammen

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

fra fransk; av dublere

Betydning og bruk

metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
Eksempel
- et ur i dublé
det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;
det å dublere (4);
jamfør dublett (2)
støt som en dublerer en biljardkule med