Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
Eksempel
- en flokk med duer;
- kurre som en due
- - brevdue
  - ringdue
  - turteldue
i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
til forskell fra hauk (2)
- - fredsdue
skyteskive som slynges opp i lufta
- - leirdue

substantiv hankjønn

duaˋlis eller duaˊlis

av latin duo ‘to’

i noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;