Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

donor

substantiv hankjønn

Uttale

doˊnor, i flertall doˊnorer; donoˊrer

Opphav

fra engelsk, opprinnelig av latin donore; jamfør donere

Betydning og bruk

donator
person som gir blod, sæd eller organ til transplantasjon
atom som avgir elektroner

organdonor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir et friskt organ, for eksempel lunge eller nyre, til transplantasjon;

jamfør donor (2)

Eksempel

han har registrert seg som organdonor

inseminant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør inseminere

Betydning og bruk

beinmargsdonor, benmargsdonor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er donor (2) av beinmarg

beinmargstransplantasjon, benmargstransplantasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

transplantasjon av frisk beinmarg fra en donor (2) til en pasient

donator

substantiv hankjønn

Uttale

donaˊtor, i flertall donaˊtorer; donatoˊrer

Betydning og bruk

person som gir en donasjon;