Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

doge

substantiv hankjønn

Uttale

dådsje

Opphav

venetiansk form av italiensk duce; opprinnelig av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

før 1797: statsoverhode i republikkene Venezia og Genova

døye

verb

Opphav

av lavtysk dogen ‘utholde’; beslektet med duge

Betydning og bruk

lide, gjennomgå, tåle

Eksempel

de måtte døye mye vondt