Bokmålsordboka
doge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en doge | dogen | doger | dogene |
Uttale
dådsjeOpphav
venetiansk form av italiensk duce; opprinnelig av latin dux ‘fører’Betydning og bruk
før 1797: statsoverhode i republikkene Venezia og Genova