Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

doctor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i ubestemt form flertall dåktoˋres

Opphav

samme opprinnelse som doktor

Betydning og bruk

latinsk form for doktor (2) i titler, som i doctor juris;
forkortet dr.

dr.art.

forkorting

Opphav

forkorting for latin doctor artium

Betydning og bruk

(tittel for) person med doktorgrad i humanistiske fag

ph.d.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for philosophiae doctor

postdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin post ‘etter’ og doctor ‘lærer’

Betydning og bruk

(person tilsatt i) tidsavgrenset vitenskapelig stilling som krever doktorgrad;
Eksempel
  • være postdoktor ved universitetet;
  • lyse ut en postdoktor

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Betydning og bruk

person som på grunn av fortjenester har fått doktorgrad og -tittel uten å levere avhandling, delta i disputas eller holde prøveforelesninger

dr.theol.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor teoˊl; dåktor teålˊl

Opphav

forkorting for latin doctor theologiae

Betydning og bruk

(tittel for) person som har doktorgrad i teologi

dr.techn.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor tekn

Opphav

forkorting for latin doctor technicae

Betydning og bruk

(tittel for) person med doktorgrad i tekniske fag eller ingeniørfag;
jamfør dr.ing.

dr.scient.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor sienˊt

Opphav

forkorting for latin doctor scientiarum

Betydning og bruk

(tittel for) person som har doktorgrad i naturvitenskap

dr.philos.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor filåsˊs

Opphav

forkorting for latin doctor philosophiae

Betydning og bruk

(tittel for) person som har oppnådd doktorgrad uten å ha fulgt et fastlagt program eller mottatt formell veiledning

dr.oecon.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor økånˊ

Opphav

forkorting for latin doctor oeconomiae

Betydning og bruk

(tittel for) person som har doktorgrad i sosialøkonomi