Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
atskille, spalte (2
Eksempel
- som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
spalte (2
Eksempel
- denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

dissosiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dissosiere

Betydning og bruk

i psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen;
det å dissosiere (1); motsatt assosiere (1)
Eksempel
- behandling av dissosiasjon og traumer
spalting (1), særlig av molekyler, i positive og negative ioner;
det å dissosiere (2)
Eksempel
- elektrolytisk dissosiasjon