Bokmålsordboka
dissosiasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dissosiasjon | dissosiasjonen | dissosiasjoner | dissosiasjonene |
Opphav
fra latin; av dissosiereBetydning og bruk
- i psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen;det å dissosiere (1); motsatt assosiere (1)
Eksempel
- behandling av dissosiasjon og traumer
- spalting (1), særlig av molekyler, i positive og negative ioner;det å dissosiere (2)
Eksempel
- elektrolytisk dissosiasjon