Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning (1) til å disse (, 3) i eller på;

huske (, gynge (

Eksempel

få en ekstra puff i dissa