Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dilettant

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘en som nyter’; opprinnelig latin delectare

Betydning og bruk

person som driver med noe uten å ha sakkunnskap;
Eksempel
  • en filosofisk dilettant;
  • være redd for å bli avslørt som dilettant

fusker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som fusker;
Eksempel
  • være en fusker i faget