Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Betydning og bruk

  1. i filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
  2. lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

dialektisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder dialektikk (1)

Faste uttrykk

  • dialektisk materialisme
    marxistisk lære som forener dialektisk metode med materialistisk grunnholdning

trivium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘std der tre veier møtes’, av tri- og via ‘veg’, jamfør tri-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tre frie kunstene som ble regnet som sentrale i antikken og middelalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

dialektiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker eller mestrer dialektikk (1)