Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
690 treff
Bokmålsordboka
690
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
men
3
III
konjunksjon
Opphav
fra
svensk
og
dansk
,
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘mens’
,
påvirket av
lavtysk
men, man
‘bare, unntatt’
;
samme opprinnelse som
med
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning
eller lignende
Eksempel
han er ikke lys,
men
mørk
;
jeg kunne ha gjort det,
men
jeg ville ikke
;
hun arbeider langsomt,
men
nøyaktig
brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før
;
og likevel
Eksempel
lite,
men
godt
;
sist,
men
ikke minst
brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
Eksempel
ja, det er nok et viktig poeng,
men
vi må komme tilbake til hovedsaken
;
unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål
;
beklager, men sånn er det bare
;
det går bra, men ikke la det gjenta seg
brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet
eller lignende
Eksempel
men
i all verden, hva er dette?
men
ta da ikke slik på vei!
men så ta deg sammen da, mann!
Faste uttrykk
men, men
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
Artikkelside
stormende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lidenskapelig
;
voldsom
(2)
;
jf.
storme
(2)
Eksempel
stormende kjærlighet
;
stormende jubel
;
gjøre stormende lykke
brukt som adverb:
være stormende forelsket
;
jeg er stormende glad for nyheten
brukt som adverb: løpende eller i rask bevelgelse
;
jf.
storme
(3)
Eksempel
de kom stormende da jeg ropte
Artikkelside
smelle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lyde kort og skarpt
Eksempel
det
smeller
i en dør
;
seilene smalt friskt i vinden
;
det smalt et skudd
briste, sprekke med et
smell
(
2
II
, 1)
Eksempel
skaftet smalt av
bære løs
Eksempel
det smalt i med kuling fra nordvest
eksplodere, sprenge, gå av
Eksempel
hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
bli rammet av plutselig krise, ulykke
eller lignende
Eksempel
problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside
ulest
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
lest
Eksempel
jeg har mange uleste bøker liggende
;
da jeg åpnet telefonen, hadde jeg over 20 uleste meldinger
Artikkelside
tverrsnu
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snu (seg) brått
Eksempel
han tverrsnudde da han så oss
Artikkelside
tute
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage lange, høye lyder
Eksempel
ulven
tuter
;
ugla tutet i tretoppen
;
vinden tuter mellom husene
lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument
eller lignende
Eksempel
tute
i hornet
;
bilen tutet på fotgjengeren
;
båten tutet da den la fra kai
;
bilistene tuter utålmodig
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tut og kjør
det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene
;
det å gjøre noe uplanlagt
kampen var tut og kjør
;
utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
tute med ulvene
gjøre som de en omgås med gjør
en må tute med de ulvene en er sammen med
;
de tutet med de store ulvene
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
tidsreferanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
referanse
(3)
som gjelder tid
;
tid som noe viser til, eller da inneholdet i noe går for seg
Eksempel
filmen inneholder mange tidsreferanser til 50-tallet
Artikkelside
1
2
3
…
69
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
69
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100