Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dynr

Betydning og bruk

sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd;

Eksempel

høre dønnet fra havet

dønn 2

adverb

Opphav

av engelsk done ‘avgjort’, partisipp perfektum av do ‘gjøre’

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt (, fullstendig

Eksempel

det er dønn umulig;
slå seg dønn i hjel

dønne

verb

Opphav

norrønt dynja; av dønn (

Betydning og bruk

dundre (, larme, drønne

Eksempel

fossen dønner;
rope så det dønner

drønn

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

brå og kraftig lyd, særlig fra ting som støter sammen eller eksploderer;

dunder (, brak (1), dønn (

Eksempel

høre kanonenes drønn;
de hørte et voldsomt drønn