Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’

Betydning og bruk

  1. som er elsket, velsett eller avholdt;
    høyt verdsatt
    Eksempel
    • en kjær gjest;
    • et kjært minne;
    • ha noen kjær
    • brukt som substantiv
      • møte sine kjære igjen
  2. brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
    Eksempel
    • kjære deg;
    • kjære mormor og morfar
    • brukt som substantiv
      • god morgen, kjære
  3. Eksempel
    • hun var blitt kjær i en gutt

Faste uttrykk

  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde