Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bulder

substantiv intetkjønn

Opphav

av buldre (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ungene kom inn med bulder og brak;
  • havets bulder

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

torden

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med gudenavnet Þórr ‘Tor’ og dynr ‘bulder, drønn’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;
Eksempel
  • lyn og torden;
  • tordenen ruller

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

rummel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

hul larm;
bulder, spetakkel