Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

del av kroppshulen som ligger mellom mellomgulvet og bekkenet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt bringa

fremste del av brystet på visse dyr
Eksempel
- skuddet traff bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
bryst (1);
brystkasse
Eksempel
- være bred over bringa;
- hjertet dunker hardt i bringa
i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
Eksempel
- skuffelsen sved i bringa
kjøtt fra brystet på dyr
Eksempel
- bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
del av klesplagg som dekker brystet
Eksempel
- en bunadsskjorte med sølje på bringa

substantiv hankjønn

søliakiˊ

av gresk koilia ‘bukhule, tarmer’

kronisk fordøyelsessykdom der pasienten ikke tåler gluten