Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (

Betydning og bruk

særlig i flertall: bruddstykke

Eksempel

hun siterte brokker av et dikt