Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (

Betydning og bruk

særlig i flertall: bruddstykke

Eksempel

hun siterte brokker av et dikt

bruddstykke, brottstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løsrevet, mindre del av noe;

brokke, fragment

Eksempel

høre bare bruddstykker av foredraget