Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

brokkurt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten plante i nellikfamilien med grønne blomster (før brukt til behandling av brokk);
Herniaria glabra

brokkbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bandasje til å behandle brokk med

navlebrokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

brokk ved navlen

lyskebrokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

brøk

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brok, brök; samme opprinnelse som brokk

Betydning og bruk

tall som betegner et antall like store deler av en enhet, der en teller (1) uttrykker antallet deler og en nevner hvor mange deler enheten er delt i
Eksempel
  • er en brøk;
  • forkorte en brøk

Faste uttrykk

  • brudden brøk
    brøk der telleren og nevneren selv er brøker
  • ekte brøk
    brøk der telleren er mindre enn nevneren
  • uekte brøk
    brøk der telleren er større enn nevneren